Nå er vinteren her. Jeg befinner meg i en liten by i Nordøst Thailand. Byen heter Mukdahan og grenser til Laos.. Les om hva den tidligere idrettseleven på Kvs driver med på den andre siden av jorda..Nå er vinteren her. Jeg befinner meg i en liten by i Nordøst Thailand. Byen heter Mukdahan og grenser til Laos. Området kalles Isan og er det fattigste området i Thailand. Jeg har vært i Thailand i tre og en halv måned og jeg trives veldig godt. Det er vinter nå. Ingen snø. Ingen skiturer. Ingen engler i snøen. Ullstilongsen ligger godt gjemt i klesskapet hjemme. Jeg er langt langt borte fra Norge. På andre siden av jorden. Langt borte fra alt det trygge og vanlige hjemme. Dette er hjemmet mitt nå. Har tre måneder igjen før jeg står tilbake på Kjevik flyplass.
Jeg er elev ved Hald Internasjonale Senter i Mandal og representerer NMS (Det norske misjonselskap) og Fredskorpset. Sammen med min gode teamvenninne, Hanne Alfsen fra Kristiansand, er vi engelsklærere for både barn og voksne. Engelskkunnskapen her er veldig begrenset og de trenger virkelig å lære seg å kommunisere med resten av verden.
Vi har litt av ei energibombe og sprudlende dame som sjef, Sim. Hun tar oss med ut på landsbygda som nettopp har fått strøm, besteforeldre som tar seg av barnebarn, alle bor i et stort rom og de har veldig lite. Noen av dem er medlemmer av kirken, andre prøver vi å få med oss til kirken eller på engelskundervisning. Vi besøker døveskole, Hiv/Aids – hjem og fengsel. Vi er også med på å starte opp CHRISC (KRIK) her. Det er veldig spennende. Jeg er også med og synger litt, (på thai faktisk) i kirka, Mukdahan Gospel Center, som vi går og jobber i.
Thailand er veldig annerledes fra Norge. De fleste tenker på Thailand som et svært ettertraktet feriested med krystallklart vann, uendelige lange hvite strender, solbrune kropper, kokosnøtter og palmetrær. Men Thailand er så mye mer enn det. Jeg er veldig takknemlig for at jeg får denne muligheten til å se Thailand på en annen måte. Møte mennesker som gliser og er takknemlige for det lille de har, går i skitne utrendy klær og lukter mindre godt. Jeg forstår ikke alt. Jeg kan ikke gjøre noe med alt. Og jeg kan definitivt ikke redde verden. Men jeg vet at i løpet av dette året vil jeg lære masse, om livet, om meg selv og om Gud. Jeg tror dette året vil gjøre noe med meg. Alle smilene jeg får hver dag. Smil som representerer så masse. Vi er heldige som bor i Norge. Jeg håper dette oppholdet i en helt annen kultur og et annerledes land vil få meg til å se hvor mye jeg har å være takknemlig for.
Jeg er veldig glad for at jeg valgte Hald Internasjonale Senter. Oppfordrer deg som leser dette til å finne ut hva du brenner for. Finne en måte å gjøre noe du trives med og en mulighet til å lære mer om deg selv og om livet. Gjør det på din måte! GO for it! Det er skikkelig skummelt og veldig utfordrende å reise fra det trygge og kjære hjemme i gode Norge, men er absolutt verdt det! Jeg vet at mamma`s pinnekjøtt venter på meg og julebrusen skal smake like godt i påska når jeg kommer hjem!
