Vi er kommet til slutten av august, og mange elever er samlet igjen på KVS! Stemninga er god, spesielt for en liten med eksklusiv klasse, 3LB – agronomene. Nå er fjelltur på timeplanen, og sauene skal hentes fra fjellet!Tekst: Oddvar Skårland/Foto: Eivind Nedland

Jeg er kanskje ikke en sauens mann, men veldig glad i mat, og pinnekjøtt er en av mine mange favoritter. Ellers så liker jeg fjellet og turer i den, men aldri har jeg opplevd og jaget sauene hjem fra fjellet før. Så dette ble spennende på mange måter.

Vi ankommer Nesjen utpå kvelden en onsdag. Hyttene vi legger oss inn på, har bedre standard enn andre hytter jeg har vært innom i fjellet. Stemninga blant elevene er god, selv om ikke alle er like begeistret for fjellet eller sauene. Men ingen sure miner over hyttestandarden!

Torsdags morgen kommer raskt, og jeg legger merke til mange gode ”bondeegenskaper”. Som at alle sitter med frokostbordet rett over halv syv denne morgenkvisten. Været smiler litt til oss alle, og temperaturen er god for folk og fe.

I det vi går de første kilometerne, får jeg en god prat med sjefen for heiområdet. Her er 75.000 dekar som skal tråles etter pinnekjøtt og lammelår. Mellom 11 og 12 hundre individer av rasen Sau finnes her, og jeg er plutselig veldig glad for alle de andre som er her med god kondisjon.  Første dagen min blir rolig. Jeg er en av to som skal stoppe flokken, hvis de tar feil i ett ”kryss”. Ventetiden blir lang før flokken kommer, så vi som venter får god tid til å se oss om. Det er da jeg får fjellfølelsen, og må se meg litt rundt. Vi to som går på vent, beveger oss opp på nærmeste topp. Godt ni hundre meter over havet er vi, og så langt øyet kan se, er det fjell og heiområde. Jeg legger merke til Lemen, de er det mange av i år. Kongeørna som kretser over oss, har nok også fått med seg det. Det er gode tider for de fleste i år i fjellet, tenker jeg, i det ett kull på åtte ryper letter. Mens vi venter på den store hvite flokk av sau skal komme, sjekker jeg litt rundt. En bekk, ved innløpet til ett vann, ser jeg fin ørret. Ikke feite, men fine for steikepanna!

Så kommer de, disse fine dyrene. Først litt og litt, så større og større flokker. Vi som står i ”krysset”, viser de veien som fører ned av fjellet. De jeg legger merke til, er alle fine lam, som må ha hatt en fin sommer på fjellet. Størrelsen forteller om god vekst og mye kjøtt. En flott måte å høste av fjellet, av utmarkas gode beite!

I det vi når hytta på kvelden, er jeg glad for standarden, det tror jeg alle er. For med noen kilometer og mil i beina, er dusjen god å ha for mange svette kropper. Ikke minst er lukta og trivselen litt bedre når alle har fått litt godlukt på seg! Og jeg som lærer er imponert over aktivitetsnivået til elevene, og hvor bra utholdenhet de har. Helt klart noen bedre enn andre, og de beste ville jeg ikke byttet mot gode sauehunder!

Neste dag kommer, og jeg får følelsen av at det er meg som skal få litt trening i dag. Jeg er med på lengste turen, men overrasket selv over hvor lett det går her oppe i den tynne lufta. I alle fall første halvdel av dagen. Det er en opplevelse på mange måter. For min del er det ikke akkurat sauene som imponerer, men de elever som vi har med her. Samarbeid, organisering og gjennomføring av driftene med sau imponerer. Her er det ikke noen sau som skal bli alene på fjellet! Kreftene som enkelte legger ned, gjør at de kan få ett stort pluss i kroppsøving denne dagen. Her snakker vi om to – tre mil med rimelig høy intensitet i ulent terreng, men innlagt intervall, etter enkelte sauers motvilje mot å vende nesa hjem. Imponert er ordet, og stolt. Stolt over den innsatt og ferdigheter de legger i dette arbeidet.

Siste tur ut av fjellet, sier jeg nok litt vel mye. For med ett er jeg med tre andre som vist skal ta en liten omvei, for å se etter siste rest. Jeg trodde vel litt godt om meg selv, og at jeg hadde mer krefter, enn jeg faktisk hadde. Men om ikke jeg hadde krefter, var det i alle fall tre andre som hadde rimelig mye å gå på! En erfaring rikere ble jeg, og temmelig knekt i det jeg ser hytta igjen.

Stemninga er god, når middagen er i kroppen. Kanskje er det fordi vi er mange som er slitne og skal hjem. Kanskje er det fordi vi har fått mange sauer ut av fjellet, eller kanskje er det mest fordi vi har vært med og gjort en god jobb!

os