Fire av de fantastiske elevene  som har gått her på Kvs har sendt reisebrev fra sine reiser og tid på Hald, og det er lett å forstå at de har hatt en meningsfull tid etter Kvs.

Hilsen fra Tonje Løvland:

Som representant for Strømmestiftelsen, og utsendt fra Hald Internasjonale Senter i Mandal i 7 måneder, jobber jeg på et barnehjem for tideligere gatebarn i La Paz, Bolivia. Vi blir sendt ut i team, to og to. Det er alltdi godt å ha noen fra samme land som kan forstå deg når en møter mange nye inntrykk.

Jeg vil bare dele med dere litt fra hvordan hverdagen min her på andre siden av jorden.

Barnhjemmet som jeg jobbber ligger litt utenfor La Paz sentrum rolig, null trafikk og fin natur. Barnehjemmet har ca. 80 barn, barn som har fått endret hverdagen helt. De trenger ikke lenger jobbe eller stjele for å få mat, de har ei seng å sove i,  de har noen som bryr seg om dem, de får bursdagsfeiring, skolegang og de får dele opplevelsene sine med venner eller med voksne som er rundt dem hele tiden å passer på. Hverdagen dems har blitt endret fra å være veldig vanskelig og farlig, til noe mer forståelig for oss.

For meg har barna på barnehjemmet blitt som brødre og søstre. Fire dager i uka er jeg sammen med dem fra morgen til kveld, hjelper til med det som trengs, og i tillegg får jeg med meg masse erfaringer.

Som alle vet så både sårer og gleder søsken hverandre, og på barnehjemmet er vi alle som en stor familie. Det kommer nedturer og oppturer. Men mest av alt er jeg glad at ungene har tatt imot tilbudet som sier nei til det harde gatelivet og ja til et trygt hjem der noen bryr seg og viser kjærlighet. Uansett om det er opp- og nedturer, er det at barna har fått endret hverdagen det som betyr mest for meg.

Tonje

 

 

Hilsen fra Solveig Narvestad Lohne

Jeg er også student ved Hald Internasjonale Senter i Mandal. Mitt navn er Solveig Narvestad Lohne og kommer fra Kvinesdal. Da jeg satte meg ned i fjor for å finne ut hva jeg ville gjøre det kommende året, syntes jeg at å reise til Brasil virket spennende!  Halds slagord er: «et år av en annen verden», det fikk jeg lyst til å oppleve!

Jeg og Liv Ingeborg Østebrød ankom Brasil i begynnelsen av oktober. Vi bor i Florianópolis, som er en by som ligger delvis på en øy. Nå har vi vært her i nesten  6 måneder.  Her er vi aktivt med i menighetsarbeid. Det går ut på å hjelpe til med søndagsskole, konfirmantarbeid, ungdomsarbeid, bibelgrupper og jobber på et dagsenter i slummen. Det er givende arbeid, vi lærer og opplever mye nytt og spennende!

Vi har også reist på misjonstur til Teresina, som er en by lengre nord i Brasil. Der var vi sammen med rundt 70 andre ungdommer og forkynte evangeliet. Vi hadde gatemøter og besøkte hjemmene til folk for å studerte bibelen sammen. Alt gikk på portugisisk. Det var virkelig spennende!

Det er både krevende, lærerikt og veldig gøy å bli satt i en helt ny setting. Jeg ville ha et år der jeg kunne lære mer om både Gud og en annen kultur. Det har vært kjempe bra!  Et bibelvers som jeg har grunnet på mens jeg har bodd her er: « Har Jeg ikke befalt deg? Vær sterk og modig! Vær ikke redd og bli ikke forferdet, for Herren din Gud skal være med deg overalt hvor du går. Jos.1.9» Han er like mye med meg her som i Norge! Det har gitt med både styrke, glede og pågangsmot.«Et år av en annen verden». Det kan man virkelig si! Jeg reiste ut fordi  jeg hadde lyst til å gjøre en forskjell, men det er vel kanskje jeg som får mest igjen for det.

Solveig

Hilsen fra Kristine og Marie Louise:

Etter fem måneder i Uganda har vi fått erfart både utfordringer og gleder. Det er kjempe spennende å tilpasse seg en ny kultur og bli kjent med mennesker med en annen bakgrunn.

Vi er to jenter på 19 år som har gått på KVS-Lyngdal og har nå tatt steget videre til Hald Internasjonale Senter i Mandal, og har utveksling et halvt år i utlandet. Hald blir finansiert av Fredskorpset og har tre studielinjer. Marie Louise Løvland fra Flekkefjord reiser på vegne av Strømme Stiftelsen, og Kristine Rottem Møskeland fra Lyngdal reiser for NKSS også kalt Skolelaget. I tillegg har Hald en linje som er under NMS.

Vi har begge bodd og jobbet i den største slummen i Kampala. Her har vi jobbet med barn som har en tøff hverdag.

Kristine jobber for IFES som er skolelagets internasjonale organisasjon. Focus Uganda har et barneprosjekt hvor Kristine har nå jobbet i tre måneder. Barneprosjektet går ut på at barn i slummen får sponset skolegang, og får oppfølgning av voksne. Kristine har blant annet vært med på hjemmebesøk og skolebesøk for å sjekke at barna har det bra og er på skolen. På lørdager kommer barna til Focus området der de får undervisning, mat og omsorg. Resten av oppholdet skal Kristine jobbe på universitetet å lede bibelgrupper for at andre skal bli kjent med Jesus. Kristine gleder seg til å jobbe med ungdom på sin egen alder.

Marie Louise har hatt en veldig spennende oppgave med å jobbe for CHRISC Uganda, som i Norge blir kalt KRIK og står for Kristen Idrettskontakt. CHRISC Kampala har hovedsatsning på gym i barneskoler, så Marie Louise og hennes teampartner har vært gymlærere for 3.-6.klasse. Det å ha gym og aktivitet i skolen gjør at ungene forbedrer resultater og innsats på skolen. Her har de fått lov til å lære barna om temaer som HIV/AIDS, teamwork, førstehjelp og miljø. Dette lærer barna i løpet av en uke gjennom sport og lek, fordi de får en leksjon på slutten av timen om temaet.

I tillegg har hun reist mye rundt i landet og holdt foredrag for lokallags medlemmer og ledere om ledelse, teamwork og førstehjelp. Dette skal hun også fortsette med resten av oppholdet.

Etter å ha levd i Uganda en stund har vi fått lov til å oppleve både gleder og utfordringer ved en ny kultur. Menneskene her er veldig imøtekommende, og du skal ikke se bort ifra at menneskene du møter er interessert i å slå av en prat. Og i kirker, aktiviteter og andre sosiale samlinger ønsker de oss alltid velkommen og vi får oss fort gode venner.

Det at barna på gata roper ”Mzungo”(hviting) og kommer løpende å gir deg en stor klem er også noe som er kjempe rørende, de er så tillitsfulle. Det finnes også utfordringer som måten manforholder seg til tid på, det er ikke overraskende at en ugander møter opp 1-2 timer etter avtalt tid. Vi har også støtt på mange spontane situasjoner som er uvant for en planleggende nordmann.

Før vi dro ut satte vi oss begge spesifikke mål for oppholdet. Et av målene var for eksempel at vi ønsket å skape et smil rundt munnen på et barn hver dag. Mens vi har vært her nede har vi forstått at det ikke krever så mye og sitter igjen med nye tanker, ”er dette nok?” spør vi oss selv. Selvfølgelig er det ikke det. Vi har lært at det er viktig å bidra, det er alltids bedre å gi litt enn ingenting. For selv om det ikke alltid betyr noe for hele samfunnet, eller at du ikke ser store forskjeller så kan det bety alt for enkeltpersoner. Vi har lært at den beste måten å vise kjærlighet på er gjennom tid og ikke nødvendigvis penger.

Oppholdet i Afrika har virkelig gjort noe med oss begge. Det å leve så tett på fattigdommen er noe helt annet enn å se det på TV. Vi setter stor pris på muligheten vi har fått til å oppleve og se Uganda slik vi har gjort. Det har vært helt fantastisk å oppleve kulturen og menneskene på så nært hold. Vi sitter allerede igjen med mye lærdom. Og vi tror dette året kan bety en forskjell for resten av livene våre, og måten vi ser verden på.

Guds fred.

Kristine og Marie Louise.