Fremme på Gatwick fant alle bagasje, pund og til slutt hverandre i en imponerende fart, og plutselig kjørte vi på feil side av veien gjennom mørket. Her begynte vi å miste noen på det mentale planet, og da ventingen slo til for alvor på hotellet var det godt med en autoritær Thorbjørn som kunne få alle til å lytte til samme frekvens. Etter en fascinerende utgave av det lærerne mente var “opptelling”, fikk vi endelig rommene våre. Ikke at det betydde innkvartering med det første. Enda lavere blodsukker og en rekke teknikk utprøvinger senere bestemte dørene seg for å la oss komme inn, men gjennom hele turen var forholdet mellom en rekke nøkkelkort og rom-dører veldig turbulent.

Neste morgen var nok en del glade for å ha sjekket alternativ føde kvelden i forveien, og vertfall de som hadde sett frem til en skikkelig engelsk frokost. Denne versjonen bestod nemlig av fire forskjellige frokostblandinger, loff og boller. Med mulighet for syltetøy og smør.

Dag én ble vi rasesortert og satt på en buss hver for fire timers sightseeing i god-været. Tolken på 3NAs buss var en herlig brite med deilig humor, men mottok elendig respons fra en trøtt ungdomsflokk med noen hyperaktive fotografer med linsa i vinduet. Heldigvis tok lærerne på første rad ansvar og lo litt forsiktig der de synets det passet seg. Etter dette var det egentlig bare to ting som fylte 89 % av hodene: Mat og shopping. Disse to skulle vise seg å ta opp en formidabel mengde hjernekapasitet som med fordel kunne blitt brukt på ting som å møte på tiden, finne frem, gå av på rett plass, huske rom-nummer eller komme til fly-gaten. MEN: Er man i London, så er man i London.

De andre dagene var vi pliktoppfyllende, eksemplarisk ungdom som brukte god tid på Imperial War museum, satt fint på kirkebesøk, applauderte begeistret en rekke ganger på teater og musikal, ble lettere revet med på rugby-kamp og ble positivt overrasket den mest fag-relaterte dagen (Det var jo tross alt en STUDIEtur)

I tillegg til et hav av butikker, bygninger, minnesmerker osv. hadde London nok av mennesker i alle mulige utgaver med sine vel 300 nasjonaliteter. Det er en veldig travel by, og det er lett å lure på hvor alle skal i en så stor fart absolutt hele tiden hver eneste dag, og om de legger merke til hverandre i det hele tatt. På kvelden fikk vi nemlig se de som ikke hadde klart å henge med i de andres tempo, og disse inntrykkene var vondere enn jeg hadde trodd å ta inn over meg etter en hel dag gående på en rosa sky hvor undergrund og nok penger til Ben and Jerrys var de største bekymringene.

Jeg er sikker på at jeg snakker for alle når jeg sier at vi er utrolig takknemmlelige for å ha fått den gaven som denne turen var, og vi mistenker at lærerne hadde det fint de også (Både de som var med, og de som fikk en pause.) Det var mange fulle hoder, tomme lommebøker og slitne kropper som ikke hadde vært lette å plassere rett bak en skolebenk, så takk og lov for påskeferien.

Mind the gap please, og tusen takk for turen alle sammen!
Ord: Eva-Lill
Bilder: Eva-Lill, Seline, Louise med flere.