Snøhuletur til Lisle Øyvatnet på Ljosland er blitt en meget tradisjonsrik tur for idrettsfag på Kvs. Vinterfjellet er et krevende sted å oppholde seg, og snøhulegraving er ikke bare enkelt. Etter at vi laget en grundig instruksjonsfilm i fjor hadde elevene et godt bilde av hvordan gravingen skulle foregå på årets tur, og vi har også fått mange hyggelige kommentarer fra andre skoler som har benyttet seg av filmen. Denne kan sees nederst.

Det var 40 elever og lærere som trasket innover Ljoslands vakre fjellheim i vind og snøvær. Sikten var ikke gal, og planen var å komme seg til Lisle Øyvannet før kl 13 slik at graving kunne påbegynnes og jobbes med i dagslys. Vi var spente på om vår faste skavl (som aldri før har sviktet oss) ville være stor nok i år, men det var den ikke. Vinden og været har vært annerledes i år, og dette har resultert i helt andre formasjoner der oppe i år. Imidlertid skulle vi ikke langt før vi fant en perfekt rygg å bygge på, og bare litt forsinka kom alle de 9 gruppene i gang med iherdig graving.

Det tar tid å skuffe snø, men det er en fin jobb å forme huler i snøen, og er det ufyselig vær ute blir folk overrasket over hvor stor forskjell det er når man bare får gravd seg litt inn. Det løyer totalt, tempen stiger, og det slutter å snø.

Etter 4-6 timers jobbing var de ferdige snøhulene fulle av fornøyde elever som snart hadde mat på kok. Mange hadde fine utforminger og fiffige løsninger. Vi lærerne hadde tilogmed laget et vindu i vår hule med det gjennomsiktige lokket fra en plastkasse.

Etter en hard dag med graving er det usedvanlig deilig å krype ned i en varm sovepose med mett mage og sovne midt i pratingen med sine gode venner på alle kanter.

Neste morgen hadde vinden økt, og tungt snødriv gjorde sikten vanskeligere. De aller fleste hadde hatt en flott natt med god søvn. Friluftslivgjengen skulle ha en natt til i telt, mens resten av 3id la turen hjemover.

Etter en fin gåetappe med tett snødriv og kraftig vind kom friluftslivfolket frem til en passende camp; en liten dal med små skavler på hver side, og der vindskjermingen ville bli ypperlig. Neste post på programmet var oppsett av formasjonscamp. Dette er et område vi ikke har vektlagt særlig før, men når det er tøft vær og situasjonen byr seg er det ingen tvil om at det er gunstig.

Kort fortalt handler det om å la teltene stå slik at de er rettet mot den mest utsatte vindretningen og slik at de på størst mulig måte skjermer for hverandre (se bildet). Ettermiddagen gikk med til graving av toalett og kantgrop, samt bygging av levegg. Så var det atter en gang tid for sein middag og varm sovepose. Det er alltid moro å se hvordan elevene vokser og lærer i vanskelige forhold. De er også veldig flinke til å lære opp hverandre, og dette sikres ved å ha gruppeledere fra 3.klasse.

Siste dagen ble en virkelig sjarmøretappe, vi våknet til strålende sol og skyfri himmel. Noen rakk tilogmed å ta seg en topptur i soloppgangen. Da det stort sett var nedoverbakke til bussen gikk det unna på hjemveien. Noen måtte tømme nakken for snø noen ganger, men alle kom helskinnet ned fra en optimal tur. Så var det bare å kjøre hjem og rydde opp. Og viktigst av alt: begynne å drømme om neste tur..