Overnattingsturer i høstfjellet kan være ganske spennende. Alt fra pøsregn og storm, sludd og kraftig vind, til nattefrost og klart, og skyfritt og varmt om dagen. Lærerne på Fril/ex ønsket seg nok litt variert vær for å sikre litt mer læring, men neida, praktfullt høstvær var i vente..

De siste årene har høstturene til friluftsliv/ekstremsport gått til forskjellige steder rundt om i Sør-norge. Norge har enorme muligheter og fantastisk natur, så her er det bare å meske seg. Etter en del diskusjon og dialog, formet det seg etter hvert en tanke om telemarkstur, nærmere bestemt i Fyresdalområdet. Kjentmann og inspektør på Naturbruk, Jon Nygård assisterte og kom med nyttige innspill.

Etter nesten 4t kjøring og en liten bomtur med trang rygging med henger på en liten traktorvei kommer vi frem til foten av Roan, et av de høyeste fjellene i Telemark. Mens Andreas og Atle (som jobber som internatansvarlig og som fortiden opererer som ”turjoker”) kjører en bil rundt til turens endemål, setter elevene, 16 i tallet, opp telt og laget kvelds. Elevene er trent i å sette opp telt i blinde, derfor er det ingen sak å rigge camp selv om et kjølig høstmørke har senket seg over Fyresdalskogene.

Natten går med soving og kuldegrader, og etter frokost bærer det opp mot Roan. Målet for dagen er Valevanns bredder. Bra tempo, og i det vakre været må flere plagg kastes under den ”tekniske” pausen. Roan viser seg å være et helt fantastisk utsiktspunkt, og lunsjen blir spist i vindstille og sol.
Vel nede ved Valevann rigger alle seg til og det er tid for litt vask. De fleste bader i det forholdsvis kalde vannet, ingenting er bedre enn å være nyvasket før middag. Elevene er selv ansvarlige for maten på turen. De har på forhånd fått et budsjett på ca 40kr dagen, noe som de vet å utnytte til det fulle. Alt fra pitapizza, nudler og crusli, til lapper, semuligrøt og fløtegratinerte poteter står på menyen.
Det er morsomt for en gammel grinebiter, som er vant med crusli og drytech, å se at ungdommen har fantasi og glede av å eksperimentere med mat på tur. Etter en velsmakende middag og en orienteringsleksjon er det bare å legge ved på bålet og la drøsen gå.

 

 
Dagen etter, like strålende vær, god natts søvn i varme (dyre) soveposer. Målet er svisketoppen, et navn som gjør hvem som helst litt nysgjerrig. Godt tempo, bra orientering. Det er gode muligheter for samtaler når man går sånn på rekke. Hva er vel en bedre setting å bli kjent i? Kanskje man prater om familien, fremtidsplaner, hvem man er forelska i, eller hva man skal ha til lunsj. Etter en liten pause med kartrefkonkurranse og et plump i bekken nærmer det seg lunsj i sola øst på Sveinsheii. Seinere på ettermiddagen er det en fri orienteringsetappe til siste leir, ikke langt fra den berømte Svisketoppen, som egentlig føltes litt oppskrytt. Bading, teltoppsett, middag går på skinner, lærerne kan med stolthet se at rutinene sitter godt. Bålfyringsleksjon på kvelden, noen legger seg tidlig, noen sitter oppe til seint og prater og ser i bålet. Stjernehimmelen er veldig, men vi kan ane at et skylag nærmer seg i det fjerne. Ikke frost i natt, altså.

Siste dagen er det å stå opp halv seks, i mørket. Magisk stemning. Hodelykter og taushet. Rasling med utstyr. Presis klokka 6 er alle klare. Elevene har virkelig hatt militær punktlighet på denne turen, og det gleder en gammel gast. Det hjelper sikkert litt at det vanker pushups om man skulle være sen..

Etter en fin etappe i bryter sola frem og vi begynner på nedstigningen. Et utdatert kart lager litt trøbbel, stien er på kartet men ikke i denne verden. Det viser seg senere at det har kommet traktorvei, og at det er derfor stien er igjengrodd.
Da gjenstår bare sjarmøretappen, frokost og fotvask, før alle setter seg i bussen og setter kursen mot Lyngdal, den vakre by, og (enda en uke med) høstferie.
For en tur.