Å få en oversikt over hvordan forholdene er for en fiskebestand i et gitt vann er ingen enkel sak, men lærer Arild Omestad guider sine interesserte elever igjennom prosessen. «Vi var ute og satte garn i går, på forskjellige steder rundt om i vannet. Garnene har forskjellig maskevidde for å fange et snitt av fiskebestanden slik at vi skaper oss et troverdig bilde av forholdene. I dag skal vi trekke garnene. Det blir spennende å se hva slags resultat vi får. Deretter ser vi på fiskens tilstand, vi måler lengde, vekt, (k-faktor) kjønn, alder, gytestadie, kjøttfarge, næringsdyr og eventuelt parasitter. I tillegg måler vi ph og siktedyp i vannet. I tillegg lager vi et dybdekart og kartlegger gytebekkene. Ut fra det trekker vi en konklusjon, og som en bonus, en bedre middag.»

Resultatet ble  14 ørreter med en snittvekt på 400g.
Ph’en var alt for lav, rundt 4,8. Den burde vært nærmere 6,5.
«Her kan vi tydelig skape oss et bilde av hva som har skjedd. Området rundt har mye å si for situasjonen. I nedslagsfeltet er det gneis og granitt, og i tillegg har vi et plantefelt med sitkagran. Det gjør at vannet blir for surt, og det samme er gytebekken. Dermed kommer det ikke mange nye til bestanden, det er få årsklasser som har levd opp. Dersom vi kalker i gytebekken, som er innløpet til vannet, vil mye av problemet sannsynligvis være løst.»

Så får vi håpe at problemet med «barnløsheten» i vannet løser seg og at ørrenten smaker. Undertegnede ble ihverfall sulten.